Hva er sameiets ansvar?

Den øverste myndigheten i et sameie utøves av sameiemøtet. Sameiemøtet kan ta beslutninger om utbygging og påbygging, salg og kjøp. Det er styret i sameiet som har ansvaret for vedlikehold av selve eiendommen, for eksempel klipping av gressplen, og de skal se til at vedtektene etterfølges. Det er også sameiermøtet som kan fastsette ordensregler for eiendommen.

Den enkelte bruksenhet er det eierens eget ansvar å vedlikeholde. Du er ikke pliktet til å holde din egen bruksenhet vedlikeholdt, men manglende vedlikehold skal ikke være til skade eller ulempe for de andre sameiere, for eksempel at det blir vannlekkasjer i flere bruksenheter fordi du ikke har vedlikeholdt egne rør på badet.

Vedlikehold av bygning og fellesarealer bestemmes av sameierne. Selv om slikt vedlikehold innebærer store kostnader vedtas avgjørelser om dette av styret eller med vanlig flertall på sameiermøtet. Vedlikeholdsutgifter er en felleskostnad, og alle utgifter som knytter seg til felles vedlikehold skal fordeles på sameierne i forhold til sameiebrøken eller annen gyldig vedtatt fordeling.

Felleskostnader er de kostnader som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet. Dette kan for eksempel være vaktmesterutgifter, strøm i oppgang, måking av snø på vinteren, etc. Også slike felleskostnader skal fordeles på sameierne etter sameiebrøken, men vedtektene kan fastsette en annen fordelingsnøkkel.

Når det gjelder forholdet mellom sameierne vil vedtektene ofte ha mer konkrete regler enn eierseksjonsloven. Vedtektene kan for eksempel ha bestemmelser om akseptert støynivå eller hva man kan plassere i fellesarealene. Etter eierseksjonsloven skal hver sameier ha rett til å bruke sin enhet full ut og rett til å utnytte fellesarealer slik de er ment. Bruken av bruksenheten og fellesarealene må ikke være til skade eller ulempe for de andre sameierne.

Selveier

Når du kjøper en selveierbolig får du full eierrett over boligen og du kan leie den ut uten å få tillatelse fra et styre, du trenger altså ikke spørre noen om lov til å leie ut. Når du kjøper en selveierbolig er det ikke forkjøpsrett. Med andre ord; dersom budet ditt blir godkjent av selgeren er det ingen som kan snappe den rett foran nesa på deg.

Det kan derimot skje hvis du kjøper en andelsleilighet/borettslagsleilighet, hvor medlemmene i borettslaget har muligheten til å bruke forkjøpsretten sin og kjøpe boligen for samme sum du skulle ha betalt for boligen.

I motsetning til andelsleiligheter/borettslagsleiligheter, har en selveierleilighet ikke fellesgjeld. Dette betyr ikke at det ikke er kostnader knyttet til leiligheten. Det betyr bare at utbedringer må betales av egen lomme. Felleskostnader er noe annet, og det har man også i en selveierleilighet.

Felleskostnader

Felleskostnader handler rett og slett om at en del utgifter er like for alle og da kan man likeså godt gå sammen om å betale dem, for eksempel bygningsforsikringer, kommunale avgifter og strøm på fellesområder. I noen borettslag dekker felleskostnadene også strøm eller varmtvann.

Dersom du bor i et borettslag som har fellesgjeld, inkluderer felleskostnaden også nedbetaling av fellesgjelden. Det betyr at du kan bo i en selveierleilighet og betale felleskostnader, men allikevel ikke ha noe fellesgjeld.

Fellesgjeld

Fellesgjeld er den gjelden som tilhører et borettslag, og alle som har borett eller andel i en leilighet i borettslaget, eier også en del av gjelden. Slik gjeld er ofte tatt opp for å betale for fremtidig arbeid i borettslaget som kommer alle beboerne til gode, for eksempel rehabilitering av bag, bytting av vinduer, oppussing av fasade eller bygging av balkonger.

Fellesgjelden nedbetaler du månedlig sammen med felleskostnadene. Høy fellesgjeld betyr høy husleie.

Spør BoligAdvokat om eierseksjoner og sameierspørsmål? Vi svarer deg.